Tørket biter av storborrerot til te
 
Storborre er en grov, høy, toårig urt med greinete stengel og store, stiklete blad. Roten er en inntil 30 cm lang og 5 cm tykk pælerot som inneholder mye karbohydrater. Planten har tallrike, kuleformede blomsterkurver samlet i halvskjermer. Kurvene er 3-4 cm brede og har blekt røde blomster i juli-august. Blomstene er omgitt av strittende, stive kurvdekkblad, hvert med en liten kvass krok i spissen. Fruktene er ribbete på langs, og er utstyrt med fnokk som lett faller av. Planten har en særegen lukt og noe bitter smak.
Storborre har sitt naturlige utbredelsesområde i Europa og Vest-Asia. Arten er innført og naturalisert i Nord-Amerika og dyrkes som medisinplante i Europa og Kina. I Norge er storborre opprinnelig innført, men finnes nå relativt vanlig rundt Oslofjorden, på Østlandet nordover til Ringsaker og Toten, og langs Sørlandskysten til Arendal. Planten vokser gjerne som ugras i åkerkanter, på veikanter, langs jernbaner og på brakkmark.
Mildt urindrivende, mildt avførende, febersenkende, leverstyrkende, desinfiserende, avgiftende, blodrensende, antibiotisk, antiseptisk, bakteriedrepende, sopphemmende, kløestillende, sårhelende, betennelseshemmende, svettedrivende, galledrivende, blodsukkersenkende, kolesterolsenkende, krefthemmende, nærende og foryngende.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Urinveisinfeksjoner, forgiftninger, opphopning av avfallsstoffer, soppinfeksjoner, bakterieinfeksjoner, kreft, feber, nyrestein, urinsyregikt (podagra), leddgikt, ødemer, gulsott, revmatisme, isjias, høyt blodsukker, høyt kolesterol, dårlig fordøyelse, anoreksi, håravfall, seborré, kviser, furunkler, kløe, sår, brannsår, uren hud og hudsykdommer som skabb, eksem og psoriasis. I kinesisk urtemedisin brukes avkok av frøene ved opphovna, rød og sår hals, feber, hosting, lungebetennelse, bronkitt, meslinger (i tidlig stadium), hudskader, byller og vannkopper hos barn.